Nytt album «Pop» ute

Mohr er tilbake med «Pop» – og vil ta popen tilbake.

Print

 

 

 

 

 

 

Pop anno 2016 er synonymt med Max Martin, R&B og «Idol» – eventuelt kombinasjoner eller kopier. Det stemmer dårlig med Mohrs forståelse av begrepet.

– Pop for meg er The Cures «Friday I’m in Love» og Prefab Sprouts «The Best Jewel Thief in the World», sier vokalist Emil L. Mohr, og røper dermed hvilken skole og estetikk han og gitarist Bernhard L. Mohr bekjenner seg til.

På sitt ferske album presenterer Oslo-brødreparet elleve kutt med catchy-konsist uttrykk og ditto innpakning, men som er subtile nok i sin detaljrikdom til å tåle mange gjennomspillinger og fungere på flere plan. Singelsmakebitene «Byen dør» og «Fly» har vært å høre på radio allerede.

– I enkelte musikkmiljøer er «pop» et skjellsord, supplerer Bernhard, som langt på vei definerer sounden med sine sofistikerte, Johnny Marr-beslektede linjer og hooks.

– For meg er det en kompliment. Sånn jeg ser det, evner de fleste å spille rock. Pop, derimot, krever en viss finesse.

Siden årtusenskiftet har Mohr jevnlig levert låter til rikssendeflatene – særlig balladene «Sår» og «Engel» snurret hyppig i NRK-systemet – og VG har fastslått at bandet mangler «kun en kjempe-radiohit for å bli et husholdningsnavn». Denne gangen har Emil og Bernhard gått mer energisk og up-tempo til verks, stødig assistert av medmusikantene Inge Engelsvold (keyboards), Gulleiv Wee (bass) og Harald Levang (trommer).

Som prikken over studio-i-en ble superprodusentene Espen Berg og Simen Eriksrud (Seeb, Loreen, Donkeyboy) brakt inn på miks. Resultatet er en helstøpt, dog variert, langspiller i skjæringspunktet mellom norsk og britisk poptradisjon. Ja, for skjønt Mohr alltid har sverget til norske tekster, har gutta aldri lagt skjul på at de henter inspirasjon fra Øyriket – noe som er blitt forsterket av at Emil har tilbrakt ti år i London.

– Vi liker å tro at vi bygger en slags musikalsk bro over Nordsjøen, forteller han.

– Der mange artister i vår generasjon jobber iherdig mot utlandet, jobber vi hjemover utenfra. Det gjør oss – i all beskjedenhet – originale.
Mohr debuterte med «Gode venner» i 1998 og fulgte opp med «Resten av livet» i 2000. Siden fikk vi kritikerbejublede «Mohr» (2003) og «33» (2009).
«Hver av platene til Mohr fungerer både som novellesamlinger og som et knippe fengende melodier,» heter det i standardverket «Norsk pop- og rockleksikon» (2013).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *