Emil og Bernhard L. Mohr feide inn i norsk musikkliv med albumet “Gode venner” i 1998. “Perfekt!” jublet Harstad Tidende. “Mohr har samlet det beste i en rekke norske band, og maktet å sette sin egenart på resultatet.” Osloposten kalte materialet “fengende visepop med intelligente tekster”, og VG trakk paralleller til Spellemannspris-vinner Vamp. Singellåtene “Kjærlighet uten grenser” og “Sommeren 1998″ fikk hyppig radiospilling, blant annet gjennom gode, gamle “Norsktoppen”. Det var likevel “Skal vi dra ut og bade?”, som gikk helt til topps på A-lista i NRK P1, som ble hiten og kjenningsmelodien framfor noen.
1999 gikk med til turnering og innspillling av album nummer to. Da smakebiten “Små søte jenter i små søte biler” forelå senhøstes samme år, ble den guttas største radiosuksess så langt. Langspilleren “Resten av livet” ble utgitt i mars 2000, under Bylarm i Bergen, og dokumenterte et mer energisk Mohr, der påvirkningen fra britisk 1980-tallssound kom tydeligere fram. Ikke minst var den merkbar på tittelsporet, lansert som radiosingle i april.
Også denne gang var pressen med på notene: “Drivende, med stor smitteeffekt” (Dagsavisen), “perfekt for mye radiospilling” (VG), “nydelig musikalsk uttrykk og gode vibrasjoner” (NRK P1). Et inspirert Mohr fulgte opp med tallrike konserter, Sør-Norge rundt, i løpet av året. Høydepunktene inkluderte et par legendariske opptredener på storbykanalen Metropol, for ikke å glemme Skåno-festivalen, hvor våre venner fikk måle live- og festkrefter med Morten Abel og DDE.
Etter en håndfull spillejobber i 2001 bevilget Mohr seg pause. Yrkes- og familieliv krevde sitt, og først året etter gjenopptok brødrene kontakten med sine faste kompkamerater Henning Hansen (bass) og Vegard Fossum (trommer). Veien til den tredje skiva skulle vise seg å bli lang og kronglete. Belønningen kom imidlertid i oktober 2003, ettersom selvtitulerte “Mohr” representerte det definitive kritikergjennombruddet. Landets største aviser trillet femmere på terningen. “Det er solskinn i både Emil Mohrs stemme spesielt, og hans og broren Bernhards uttrykk generelt,” skrev VGs Stein Østbø, som mente låtene “Eva”, “På moten” og “25″ hørte til “det beste i norsk voksen-pop”.
Selv om millionsalget uteble, ga hypen god uttelling i form av TV- og radiospilling. Allerede morgenen etter releasepartyet leverte Mohr en gnistrende tolkning av balladen “Sår” i “Nitimen”. Nærmere jul ventet TV-oppdrag både i NRK1 og TV 2, og på selveste nyttårsaften fikk bandet æren av å framføre singlen “En” foran tusenvis av mennesker på Rådhusplassen i Haugesund, byen de tilbrakte ungdomstida i.
I 2004 forsvant Bernhard til Berlin. Dermed ble det ny bandpause, mens Henning og Vegard konsentrerte seg om Cortina. Da d’herrer fant sammen igjen i 2005, bestemte de seg for å gjøre noe helt annet. Resultatet ble The Findings, basert på én del coverlåter og én del egne ting, nå med engelske tekster. Våren 2006 forelå to radiosingler, den selvskrevne “Fill My Heart” og The Cure-klassikeren “Lovesong” i countrytapning. Særlig sistnevnte medførte positiv respons, uten at de involverte følte at albumpotensialet var der.
Sent i 2007 dro Emil og Bernhard igang innspillingen av det fjerde Mohr-albumet. På det nye prosjektet har brødrene med seg sine faste sparringpartnere Henning og Vegard, men også størrelser som Ole Henrik Antonsen (tangenter), Thomas Tofte (bass) og Per Hillestad (trommer) bidrar.